I denne videoen prøver vi å oppsummere 9,2 mrd kroner og 3000 prosjekter på 3 minutter og 16 sekunder. Zdjęcie: ambassaden

EØS-midlene er godt i gang!

Sist oppdatert: 22.07.2015 // Året 2012 markerte starten på den andre finansieringsperioden med EØS-midler til Polen. Flere tusen prosjekter over hele Polen er nå i gang, mange med norske partnere. Følg oss på Facebook, Twitter og YouTube for å se et utvalg av de mange gode prosjektene vi støtter!

Polen er største mottaker av EØS-midler med en tildeling på 1,136 mrd Euro (omlag 9,2 milliarder kroner) siden 2004.  I nåværerende finansieringsperiode fordeles 578,1 mill Euro (om lag 4,7 mrd kroner) på 17 tematiske programmer i Polen. EØS-midlene (Norway Grants og EEA Grants) utgjør en viktig del av de bilaterale forbindelsene mellom Norge og Polen.

Midlene skal bidra til sosial og økonomisk utjevning i det europeiske økonomiske samarbeidsområdet EØS, samt styrke de bilaterale relasjonene mellom Norge og mottakerlandene.   EØS-midlene er dermed blitt et virkemiddel i norsk utenrikspolitikk.

Polen var største mottaker også i den første perioden med EØS-midler (2004-2009) med en tildeling på 558,6 millioner EURO.  Gjennomføringen av prosjektene har vært god med høy måloppnåelse.  Dette viser at Polen har hatt god planlegging og oppfølging.

Midlene i den pågående finansieringsperioden vil brukes frem til utgangen av april 2016 (noen programmer har fått forlengelse på ett år). I flere av programmene og prosjektene er det aktivt samarbeid med norske kompetansemiljøer.  I 7 programmer er norske departementer og etater rådgivende programpartnere (Donor Programme Partner, DPP) og jobber tett med de polske programoperatørene. I flere prosjekter samarbeider norske fagmyndigheter med polske fagmyndigheter.

Nærmere halvparten av bidraget, eller i underkant av 2 milliarder kroner, går til miljø- og klimarelaterte aktiviteter. Over en milliard kroner går til et stort program rettet mot energieffektivisering og fornybar energi som vil bidra til betydelige reduksjoner i CO2-utslipp (700 000 tonn per år!).  Bevaring av biologisk mangfold og økosystemtjenester er et annet satsningsområde.  Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) er DPP i et eget miljøovervåkingsprogram.  Et program for grønn innovasjon og næringsutvikling skal bidra til økt konkurranseevne for grønne bedrifter.

Helse er et annet stort samarbeidsområde. Omlag 615 millioner kroner brukes på programmer for å bedre tilgang og kvalitet på helsetjenester. Helsedirektoratet er DPP i et program som skal redusere sosiale ulikheter knyttet til helse.

Justissamarbeidet fortsetter. Omlag 306 millioner kroner brukes på prosjekter for å øke effektiviteten ved polske domstoler, øke bruken av alternativ soning og gi opplæringstilbud til både innsatte og ansatte i fengsler. Domstoladministrasjonen og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) er DPPer for disse to programmene. Et Schengen-program skal styrke Polens Schengenforpliktelser og bekjempe menneskehandel og annen grensekriminalitet.

Norge fortsetter å være den største bidragsyteren til det sivile samfunn i Polen. Dette skjer gjennom et NGO-program på om lag 300 millioner kroner. Organisasjoner over hele Polen får støtte til prosjekter for å fremme menneskerettigheter, demokrati, sosial rettferdighet og bærekraftig utvikling.  Hatefulle ytringer og minoriteters (inkludert seksuelle minoriteters) rettigheter står i fokus.

Det omfattende forskningssamarbeidet mellom Polen og Norge fortsetter også fra forrige finansieringsperioden. Det er satt av rundt 508 millioner kroner til et bilateralt forskningsprogram. Dette er trolig det største bilaterale forskningsprogram i verden.  Prosjekter innen miljø, klima (inkl. polarforskning og karbonfangst- og lagring, CCS) og helse er prioritert. Norges forskningsråd er DPP.  De fleste sentrale norske forskningsinstitusjonene er nå i gang med forskningssamarbeid med polske partnere under dette programmet.

Kultur er et annet satsingsområde. Om lag 646 millioner kroner er satt av til dette formålet.

 

Hva er EØS-midler? EØS-midlene er Norges bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa.  Norge har bidratt til sosial og økonomisk utjevning i de minst velstående landene i EØS-området siden Norge ble en del av det indre marked i 1994 gjennom EØS-avtalen. Utjevning blant landene bidrar til å gjøre det indre marked mer funksjonsdyktig og er i alles interesse. EU har egne midler med samme formål. EØS-midlene skal også fremme bilaterale relasjoner med mottakerlandet.

Hva er "Norway Grants" og "EEA Grants"?  Begge fond utgjør sammen EØS-midlene.  "Norway Grants" er 100% norske EØS-midler mens "EEA Grants" inkluderer også EØS-midlene fra Island og Lichtenstein (men mesteparten er norske midler). De opererer med samme regelverk og modaliteter. Polen mottar tilsammen 578,1 millioner Euro i denne finansieringsperioden, hvorav 311,2 millioner Euro kommer fra "Norway Grants" og 266,9 millioner Euro kommer fra "EEA Grants".

EØS-midlene styres fra Utenriksdepartementet.  Sekretariatet for midlene (Financial Mechanism Office, FMO) ligger i Brussel.

 Les mer om EØS-midlene på Europaportalen.

Besøk vår Facebook-side og vår YouTube-kanal! Følg oss også på Twitter: @KarstenKlepsvik

Ansvarlig og koordinerende instans for EØS-midlene på polsk side er Infrastrukur- og utviklingsdepartementet.  Det henvises til Focal Points nettside www.eog.gov.pl for oppdatert informasjon.

Øremerkede "bilaterale midler": EØS-midlene skal ikke bare bidra til å redusere sosiale og økonomiske ulikheter.  De skal også bidra til å styrke bilaterale relasjoner.  Det er derfor satt av egne fleksible midler til dette formålet.  I alle de 17 programmene er det satt av 1,5% av totalmidlene til en egen bilateral komponent (såkalte 'bilaterale midler') for å fremme bilaterale relasjoner, som f.eks. støtte til studieturer, seminarer m.m.  Informasjon om disse bilaterale midlene kan fås fra de polske programoperatørene.  I tillegg er det avsatt liknende bilaterale midler på nasjonalt nivå (0,5% av den totale tildelingen til Polen) som administreres av Infrastrukur- og utviklingsdepartementet (Focal Point).

Hele teksten til samarbeidsavtalen finnes på www.eeagrants.org  Der er det også informasjon om regelverk m.m. – samt informasjon om EØS-midlene 2004-09.

Den offisielle polske siden for EØS-midlene er www.eog.gov.pl

Den offisielle norske siden for EØS-midlene er Europaportalen

 

Fordelingen av EØS-midler til Polen i nåværende programperiode (2009-2014):

Miljøovervåkning og biodiversitet (35 millioner euro): Støtten går blant annet til innkjøp av systemer for å overvåke utslipp, øke kunnskapen om måling og vurdering av luftkvalitet hos polske miljøvernmyndighter, samt dele miljødata med andre land. Klima- og forurensningdirektoratet (KLIF) er DPP i dette miljøovervåkingsprogrammet. Polen har et biologisk mangfold som er blant de rikeste i Europa. Et biodiversitetsprogram skal bidra til å beskytte truede arter og økosystemer i Polen. Programmet vil bl.a finansiere en landsomfattende kampanje for å øke kunnskap og bevissthet om det biologiske mangfoldet.  Det er også satt av midler som polske miljø-NGOer kan søke på.

Energieffektivisering og fornybar energi (145 millioner euro): Tiltak for å øke energieffektivitet er blant de mest virkningsfulle og kostnadseffektive metodene for å redusere utslipp av drivhusgasser. Dette store investeringsprogrammet skal øke energieffektiviteten i offentlige bygg (skolebygninger, sykehus, administrasjonsbygg mv.) samt i private bedrifter (særlig industribedrifter). Dette er det største programmet for EØS-midlene. Programmet har som mål å redusere Polens CO2-utslipp med 700 000 tonn årlig!

Grønn innovasjon og næringsutvikling (20 millioner euro)
Programmet skal bidra til introduksjon av miljøvennlige produksjonsprosesser, innovasjon og støtte til grønt entreprenørskap. Samarbeid mellom norske og polske små- og mellomstore bedrifter skal fremmes. Innovasjon Norge forvalter dette programmet.

Helse (76 millioner euro): Målet er å bedre tilgangen til og kvaliteten på helsetjenester og utjevne sosiale uliketer i helse. Forebygging av livsstilssykdommer, eldreomsorg og barns helse prioriteres spesielt gjennom investeringer i infrastruktur og forvaltningseffektivisering. Helsedirektoratet er DPP for et folkehelseprogram om sosiale ulikheter og helse. Programmet skal utvikle nye verktøy for helseforvaltningen slik at den blir bedre i stand til å fange opp og motvirke helsemessige konsekvenser av sosiale ulikheter. Verktøyet skal testes rundt om i Polen, og et viktig virkemiddel vil være å mobilisere alle samfunnssektorer til å jobbe koordinert og målrettet sammen med helsesektoren for å forebygge sykdom og bedre folkehelsen.

Justissektoren (37 millioner euro): Ett program skal gjøre polske domstoler mer effektive, utvikle alternative tvisteløsninger og ha et særlig fokus på sårbare ofre for kriminalitet. Domstoladministrasjonen i Norge er DPP.  Et annet program rettet mot fengslene skal øke bevisstheten om alternativ soning og opplæring av både innsatte og ansatte.  Kriminalomsorgen i Norge er DPP i dette programmet. Et Schengenprogram skal styrke Polens arbeid med å bekjempe organisert kriminalitet, særlig menneskehandel. Europarådet vil bistå polske myndigheter i dette programmet.

Kulturarv og kulturutveksling (80 millioner euro): Et stort kulturarvsprogram skal ta vare på og revitalisere polsk kulturarv. Polen har en rik og unik kulturarv som gjennom en turbulent historie har vært utsatt for krig, plyndring og vanstyre.  Diverse kulturbygg og minnesmerker skal rustes opp eller bygges opp og gjøres tilgjengelige for publikum inkl turister. Deler av midlene skal omfatte tiltak for etniske og nasjonale minioriteter i Polen.  Polens unike jødiske kulturarv er viktig for hele Europa.  Det store nye jødiske museet i Warszawa mottar over 26 millioner kroner og skal samarbeide med flere norske fagmiljøer som jobber mot antisemittisme og jødisk kulturarv. Riksantikvaren er involvert i dette store kulturarvsprogrammet. Ti millioner euro skal brukes på et program for å fremme kulturutveksling mellom Polen og Norge. Prosjektene omfatter musikk og scenekunst, visuell kunst, kulturarv og samarbeid mellom høgskoler på kunst- og kulturfeltet, og alle har norske (og/eller islandske partnere).  Kulturrådet er DPP i dette kulturutvekslingsprogrammet.

NGO-program - støtte til det sivile samfunn (37 millioner euro): Programmet skal styrke det sivile samfunnet i Polen. Tema vil bl.a. være: styrking av demokrati, menneskerettigheter, hatefulle ytringer, minoriteter, antirasisme, seksuelle minoriteter, likestilling, vold i hjemmet, menneskehandel mv.  Disse EØS-midlene utgjør den største finansieringskilden for polske NGOer, og er et svært viktig bidrag til polsk sivilsamfunn og demokratibygging.

Forskningssamarbeid mellom Polen og Norge (62,83 millioner euro): Målet er å styrke forskningssamarbeidet mellom Polen og Norge. Dette er trolig det største bilaterale forskningsprogrammet i verden.  Miljø og klima (inkl. polarforskning), helse og samfunnsvitenskapelig forskning er prioritert. Det er bl.a. 7 prosjekter til en verdi av 90 millioner kroner som forsker  på karbonfangst og lagring (CCS).  Midler er også satt av for å bedre kjønnsbalansen i tekniske fag. Norges forskningsråd er DPP, og alle prosjektene har norske partnere.

Stipendprogram (15 millioner euro): Hensikten er å øke utvekslingen av studenter og vitenskapelige/administrativt ansatte mellom utdanningsinstitusjoner i Polen og giverlandene (Norge, Island og Lichtenstein). Programmet omfatter blant annet grunnskole, videregående skole, yrkesfaglig opplæring, høyere opplæring og voksenopplæring. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er DPP.  Her er det muligheter for norske elever, studenter, lærere, forskere og administrativt ansatte å søke stipend for å reise til Polen for en periode mellom 3-12 mnd.

Lokalt og regionalt samarbeid (9,5 millioner euro): Formålet er å øke kunnskap og kompetanse i kommunal sektor og utvikle lokal og regional forvaltning i Polen. Dette inkluderer blant annet kursing i interkommunalt samarbeid, opplæring i å gjennomføre anbudsprosesser ved offentlige innkjøp mm. Kommunesektorens organisasjon (KS) er sentral i samarbeidet, og har et prosjekt (sammen med sin polske søsterorganisasjon) hvor polske og norske kommuner vil samarbeide.

Kjønnsbaset vold og vold i nære relasjoner (3 millioner euro): Programmet inkluderer en nasjonal forebyggingskampanje, opplæring av ulike institusjoner som jobber med ofre for vold i nære relasjoner, opplæringsprogrammer for voldsdømte som soner i fengsler. I tillegg skal polske myndigheter samarbeide med Europarådet for å styrke egen kompetanse og respons.

Anstendig arbeid og trepartsamarbeid (3,1 millioner euro): Dette programmet, som ble avsluttet sent 2014, hadde som mål å styrke samarbeid og dialog mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter. Programmet støttet prosjekter som skulle etablere strukturer og praksis for trepartsamarbeid, anstendig arbeidsliv, bedre likestilling mellom kjønnene, bedre balansen mellom arbeid, familie og privatliv (work-life balance) mm. Innovasjon Norge (i Norge) var programoperatør for alle mottakerlandene inkl. Polen.  KS, LO, UNIO og NHO var involvert i prosjekter med polske partnere.


Bookmark and Share

Visste du at...

i flere programmer er norske departementer og etater trukket inn i arbeidet som rådgivere for de polske departementene og etatene som har ansvar for gjennomføringen av programmene. Det gir oss en unik mulighet til å styrke de bilaterale relasjonene mellom Norge og Polen i de kommende årene.