Midlene vil fordeles over 17 programmer. Nærmere halvparten av bidraget, eller i underkant av 2 milliarder kroner, vil gå til miljø- og klimarelaterte programmer. Dette inkluderer over en milliard kroner til å utvikle CO2-fangst og -lagringsanlegg ved det kullfyrte kraftverket Belchatów. Polen er blant landene med høyest CO2-utslipp i Europa. Gassnova er norsk samarbeidspartner i dette prosjektet. Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) er norsk partner i et miljøovervåkingsprogram.
Helse er et annet stort samarbeidsområde. Omlag 560 millioner kroner skal brukes på programmer for å bedre tilgang og kvalitet på helsetjenester. Familieplanlegging, livsstilssykdommer og utfordringer knyttet til en aldrende befolkning, er prioriterte områder. Helsedirektoratet er norsk partner i et program som skal jobbe med ulikheter knyttet til helse.
Justissamarbeidet fortsetter. Omlag 320 millioner kroner skal blant annet brukes på prosjekter for å styrke kompetansen ved polske domstoler, øke bruken av alternativ soning og gi opplæringstilbud til både innsatte og ansatte i fengsler. Domstoladministrasjonen og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) er norske partnere.
Norge fortsetter å være den største bidragsyteren til det sivile samfunn i Polen. Dette skjer gjennom et fond på nesten 300 millioner kroner. Frivillige organisasjoner kan søke fondet om støtte til prosjekter for å fremme demokrati, sosial rettferdighet og bærekraftig utvikling.
Hva er EØS-midler? Norge har bidratt til sosial og økonomisk utjevning i de minst velstående landene i EØS-området siden Norge ble en del av det indre marked i 1994 gjennom EØS-avtalen. Utjevning blant landene bidrar til å gjøre det indre marked mer funksjonsdyktig og er i alles interesse. EU har egne midler med samme formål. EØS-midlene skal også fremme bilaterale relasjoner med mottakerlandet.
Forskningssamarbeidet mellom Polen og Norge fortsetter også. Det er satt av rundt 290 millioner kroner til et nytt bilateralt forskningsprogram. Prosjekter innen miljø, klima og helse prioriteres. Norges forskningsråd er norsk partner.
Bevaring av polsk kulturarv er et annet satsingsområde. Om lag 480 millioner kroner er satt av til dette formålet.
Hva er "Norway Grants" og "EEA Grants"? Begge fond utgjør sammen EØS-midlene. "Norway Grants" er 100% norske EØS-midler mens "EEA Grants" inkluderer også EØS-midlene fra Island og Lichtenstein (men fortsatt over 97% er norske midler). De opererer med noenlunde samme regelverk og modaliteter. Polen mottar tilsammen 578,1 millioner Euro, hvorav 311,2 millioner Euro kommer fra "Norway Grants" og 266,9 millioner Euro kommer fra "EEA Grants".
Utviklingen av de 17 programmene fant sted høsten 2011 og vinteren 2012, flere i samarbeid med norske partnerinstitusjoner. Ansvarlig fra polsk side er Regionaldepartementet (www.eog.gov.pl). Programutkastene ble sendt til giverne for godkjenning 10. februar 2012. Giverne vil vurdere utkastene og godkjenne innen midten av juni. Nye midler vil tidligst bli utlyst i andre halvår 2012. Det vil fortsatt være polske institusjoner som søker. For enkelte programmer vil det være krav om prosjektsamarbeid med norsk partner. Alle programmer skal i tillegg ha en egen bilateral komponent, som f.eks. støtte til studieturer, seminarer m.m.
Hele teksten til samarbeidsavtalen finnes på www.eeagrants.org Der er det også informasjon om regelverk m.m. – samt informasjon om EØS-midlene 2004-09
Fordelingen av EØS-midler til Polen i programperioden 2009-2014:
Karbonfangst og lagring (CCS) (137 millioner euro): Karbonfangst og -lagring er et nytt satsingsområde under EØS-midlene. Støtten vil hovedsakelig gå til å bygge en CCS-installasjon i Bełchatów, og til å spre kunnskap om CCS. Kraftverket i Bełchatów er det største kraftverket i Europa, og et av verdens største kraftverk basert på fossilt brensel. Gassnova er norsk rådgiver i det nye CCS-programmet.
Miljøovervåkning og biodiversitet (35 millioner euro): Støtten skal blant annet gå til innkjøp av systemer for å overvåke utslipp, øke kunnskapen om måling og vurdering av luftkvalitet hos polske miljøvernmyndighter, samt dele miljødata med andre land. Mye av den sure nedbøren over Norge stammer fra utslipp av svovel og nitrogen i Polen. Det er derfor i felles interesse å redusere utslippene. Klima- og forurensningdirektoratet (KLIF) er norsk programpartner. Polen har et biologisk mangfold som er blant de rikeste i Europa. En stor del av støtten skal derfor gå til å beskytte truede arter og økosystemer.
Fornybar energi og energiøkonomisering (75 millioner euro): Tiltak for å øke energieffektivitet er blant de mest virkningsfulle og kostnadseffektive metodene for å redusere utslipp av drivhusgasser. Tiltakene varierer fra å øke energieffektiviteten i skolebygninger, sykehus og offentlige bygninger til å øke produksjonen av fornybar energi i Polen.
Helse (70 millioner euro): Målet er å bedre tilgangen til og kvaliteten på helsetjenester og utjevne sosiale uliketer i helse. Forebygging av livsstilssykdommer, eldreomsorg og barns helse prioriteres spesielt. Norsk samarbeidspartner er Helsedirektoratet (for programmet om sosiale ulikheter og helse).
Justissamarbeid (37 millioner euro): Målet er blant annet å gjøre polske domstoler mer effektive, utvikle alternative tvisteløsninger og ha et særlig fokus på ofrene for kriminalitet. Alternativ soning og opplæring av både innsatte og ansatte i fengsler inngår også. Den norske Domstoladministrasjonen er programpartner. Den norske kriminalomsorgen er rådgiver i et program rettet mot fengslene. 10 millioner euro skal brukes på Schengen samarbeid og grensekontroll bl.a. for å bekjempe organisert kriminalitet, inkludert trafficking.
Kulturarv og kulturutveksling (70 millioner euro): Formålet er å ta vare på, beskytte og revitalisere polsk kulturarv. Nye steder og minnesmerker skal gjøres tilgjengelige for publikum. 3 millioner euro skal benyttes til å dokumentere den historiske kulturarven og omfatte tiltak for etniske og nasjonale minioriteter i Polen. 10 millioner euro skal brukes på et program for å fremme kulturutveksling mellom Polen og giverlandene. Kulturrådet og Riksantikvaren er involvert i dette arbeidet.
NGO-fond og støtte til det sivile samfunn (37 millioner euro): Fondet skal styrke utviklingen av det sivile samfunnet i Polen. Det skal blant annet gis støtte til prosjekter som bidrar til å fremme demokrati og bærekraftig utvikling. Dette fondet vil være det største fondet for polske NGOer.
Bilateralt forskningssamarbeid mellom Norge og Polen (36,8 millioner euro): Målet er å øke forskningssamarbeidet mellom Norge og Polen. Miljø og klima, helse, polar- og samfunnsvitenskapelig forskning prioriteres. 3 millioner euro er øremerket likestillingsforskning. Norges forskningsråd er programpartner.
Stipendprogram (10 millioner euro): Hensikten er å utveksle studenter og ansatte mellom utdanningsinstitusjoner i Polen og giverlandene (Norge, Island og Lichtenstein). Støtte skal fange bredt og omfatte blant annet grunnskole, videregående skole, yrkesfaglig opplæring, høyere opplæring og voksenopplæring. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er norsk programpartner.
Lokalt og regionalt samarbeid (9,5 millioner euro): Formålet er å øke kunnskap og kompetanse i offentlig sektor og utvikle lokal og regional forvaltning i Polen. Dette inkluderer blant annet kursing i interkommunalt samarbeid, opplæring i å gjennomføre anbudsprosesser ved offentlige innkjøp mm. Kommunenes Sentralforbund er med i ett av prosjektene.
Likestilling/vold i nære relasjoner (3 millioner euro): Støtten til arbeidet mot kjønnsbasert vold trappes opp. I forrige programperiode ble det gitt kurs og opplæring til ansatte i offentlige institusjoner og frivillige organisasjoner for å sikre hjelp og beskyttelse til voldsofre.
Anstendig arbeid og trepartsamarbeid (3,1 millioner euro): Dette nyopprettede fondet skal styrke samarbeid og dialog mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter og ble lansert høsten 2012. Fondet kan for eksempel støtte prosjekter som bidrar til å etablere strukturer og praksis for trepartsamarbeid, anstendig arbeidsliv, bedre likestilling mellom kjønnene, bedre balansen mellom arbeid, familie og privatliv mm. Fondet er åpent for samarbeidsprosjekter med norske miljøer. Innovasjon Norge vil administrere fondet og velge ut prosjekter gjennom utlysning av midler (frist for utlysningen: 22. april).
EØS-midlene har en egen nettside: www.eeagrants.org